Del på:
Facebook
Twitter
Kyrkogårdsön
Havnenummer
S-934-26
Way Point
58°35,18’N 11°11,61’E
Informasjon - internett
http://www.blueskagerrak.bohusmus.se
Generelt: Kyrkogårdsön ligger drøye 2 nautiske mil vest for Fjällbacka.
Den ytre farleden sørfra opp til Norge kaltes på 1500- og 1600-tallet Den Store Skipsleden. Fra denne gikk det en tverrgående led forbi Väderöarna inn til Fjällbacka. Den første øya i stille vann som skipene på vei inn skipsleden kom til, var Kyrkogårdsön.
Under 1500- og 1600-tallet var fraktfarten mellom Norge, Østersjøen, England og Holland veldig stor. Behovet for loser og kart økte. Bohuskysten med alle sine skjær var på tross av loser og nye sjøkart, ikke enkel å navigere i, og i mørke og i storm seilte ingen her frivillig. Mange ganger gikk det galt.
Fram til tidlig på 1880-tallet fungerte denne øya som gravplass for sjømenn som døde under reisen. Mistet en sjømann livet ute til havs, var det ingen andre muligheter enn å senke kroppen i havet. Var det land i nært sikte, ventet de slik at den døde sjømannen kunne få en ærverdig begravelse. I den steinete bakken på Kyrkogårdsön var det enkelt å begrave de døde. Det var viktig at de kunne være helt sikre på at de døde etter at de var begravet, fant veien til himmelen og fikk evig fred. Mange sagn om døde sjøfolk langs kysten handler om hvordan sjømenn som druknet og som ikke ble ordentlig begravet, går igjen og spøker. Når det ikke var ordentlig kirkegårdsjord, var det viktig at de lagde røyser og at de kastet stein på de døde, slik at de ikke kunne stå opp igjen.
Derfor ser du røysene på Kyrkogårdsön. Et titalls graver kan du se. Du kan finne den gamle gravplassen avgrenset av en ring med store steiner. På gamle kart helt tilbake til 1829 er gravplassene merket av, slik at sjøfolket lettere kunne finne dem. Øya ble også benyttet som gravplass under koleraepidemien.
Maritimt: I Tyskerhålet, i viken i sør på Kyrkogårdsön, er det dypt og bratt. Legger du deg ved boltene vest i viken, er det så bratt at du ikke kommer i land. Dessuten blir det tidlig mørkt her.
Innerst i viken mot øst er det noen bolter der du fint kommer i land. Her er dybden er ca. 4 meter. Vikens klare ulempe er at den er åpen for vind fra sør og vest, og du ligger naturligvis meget utsatt til for vind og sjø fra denne retning. Innerst i Tyskerhålet samler det seg ofte skrot som har drevet i land.
Innseilingen er grei, og den hvite flekken på den vestre odden er et godt referansepunkt. Ved sørlig vind kan det være greit å vite at det finnes muligheter på nordsiden av øya. Her er dyden begrenset, men ved boltene er det ca. 1,5 – 2 meter. Innseilingen er problemfri.
Den ytre farleden sørfra opp til Norge kaltes på 1500- og 1600-tallet Den Store Skipsleden. Fra denne gikk det en tverrgående led forbi Väderöarna inn til Fjällbacka. Den første øya i stille vann som skipene på vei inn skipsleden kom til, var Kyrkogårdsön.
Under 1500- og 1600-tallet var fraktfarten mellom Norge, Østersjøen, England og Holland veldig stor. Behovet for loser og kart økte. Bohuskysten med alle sine skjær var på tross av loser og nye sjøkart, ikke enkel å navigere i, og i mørke og i storm seilte ingen her frivillig. Mange ganger gikk det galt.
Fram til tidlig på 1880-tallet fungerte denne øya som gravplass for sjømenn som døde under reisen. Mistet en sjømann livet ute til havs, var det ingen andre muligheter enn å senke kroppen i havet. Var det land i nært sikte, ventet de slik at den døde sjømannen kunne få en ærverdig begravelse. I den steinete bakken på Kyrkogårdsön var det enkelt å begrave de døde. Det var viktig at de kunne være helt sikre på at de døde etter at de var begravet, fant veien til himmelen og fikk evig fred. Mange sagn om døde sjøfolk langs kysten handler om hvordan sjømenn som druknet og som ikke ble ordentlig begravet, går igjen og spøker. Når det ikke var ordentlig kirkegårdsjord, var det viktig at de lagde røyser og at de kastet stein på de døde, slik at de ikke kunne stå opp igjen.
Derfor ser du røysene på Kyrkogårdsön. Et titalls graver kan du se. Du kan finne den gamle gravplassen avgrenset av en ring med store steiner. På gamle kart helt tilbake til 1829 er gravplassene merket av, slik at sjøfolket lettere kunne finne dem. Øya ble også benyttet som gravplass under koleraepidemien.
Maritimt: I Tyskerhålet, i viken i sør på Kyrkogårdsön, er det dypt og bratt. Legger du deg ved boltene vest i viken, er det så bratt at du ikke kommer i land. Dessuten blir det tidlig mørkt her.
Innerst i viken mot øst er det noen bolter der du fint kommer i land. Her er dybden er ca. 4 meter. Vikens klare ulempe er at den er åpen for vind fra sør og vest, og du ligger naturligvis meget utsatt til for vind og sjø fra denne retning. Innerst i Tyskerhålet samler det seg ofte skrot som har drevet i land.
Innseilingen er grei, og den hvite flekken på den vestre odden er et godt referansepunkt. Ved sørlig vind kan det være greit å vite at det finnes muligheter på nordsiden av øya. Her er dyden begrenset, men ved boltene er det ca. 1,5 – 2 meter. Innseilingen er problemfri.
Brukerenes egne kommentarer og bilder
